Hvem bestemmer? – En leksjon i å bli Alfa

Med hunder flest ville jeg ikke brukt så "firkantede" leveregler som er beskrevet i denne artikkelen. Mine egne shibaer sover f.eks. i senga mi, til gjensidig glede.

Men ingen kan leve med en hund som biter eller er uregjerlig. Skulle du oppleve å miste kontrollen med hunden i pubertet eller voksen alder, får du her lære om metoder som er fullstendig ikke-voldelige. De er enkle, og både emosjonelt og praktisk lettere å gjennomføre enn alle rådene om å "ta hunden – vise hvem som er sjefen" (noe mange opplever bare forsterker problemet).

 

Artikkelen er skrevet av Vicki Rodenberg, leder av amerikansk Chow Chow Klubb, og er hentet fra Akita Owners Rescue Foundation. (Oversatt fra engelsk av Solvor Nærland).

"Hunden min prøvde å bite meg! Alt jeg gjorde var å be ham flytte seg, så jeg kunne få sitte ved siden av ham på sofaen".

"Hunden min gikk i søppelbøtta, og da jeg kjeftet på henne knurret hun mot meg. Hva er i veien med henne? Jeg trodde hun var glad i meg".

"Hunden vår er vanligvis avbalansert. Men når vi prøver å få ham til å gjøre noe han ikke har lyst til, glefser han etter oss".

Hva har disse tre hundene til felles? Er de aggressive, eller til og med ondskapsfulle? Har de dårlig gemytt? Nei – de er Alfahunder. De har tatt lederrollen i en familie som elsker dem. I stedet for å adlyde folkene sine, er det disse hundene som gir ordrer. Hunden din kan virkelig elske deg høyt, og likevel prøve å dominere deg eller andre medlemmer av familien.

Hunder er sosiale vesener, og de tror på et sosialt system. Hundens sosiale system er "flokken", med en klart definert rangorden. Lederen av flokken er Alfa, den øverste sjefen. Han eller hun får det beste av alt – den beste maten, den beste soveplassen, den beste leken. Lederen er også den første til alt. Han eller hun spiser først, går først, får oppmerksomhet først. Alle de andre hundene i flokken respekterer alfahundens ønsker. Enhver hund som prøver å utfordre alfahundens autoritet, får en kontant påminnelse om sin plass i flokken.

Familien din er hundens flokk. Mange hunder glir lett inn nederst på familiens rangstige. De gjør det de blir bedt om, og utfordrer ingen. Andre hunder passer ikke like godt inn i rangstigen. Noen av dem er av natur ledere, og vil alltid utfordre sine menneskelige alfa’er. Andre hunder er sosiale klatrere. De ser alltid etter en mulighet til å komme litt nærmere toppen av familiehierarkiet. De naturlige lederne og de sosiale klatrerne kan utvikle seg til å bli et problem i en godtroende familie som ikke er klar over hunders naturlige flokkinstinkt.

Noen familier oppmuntrer uten å vite det hunden til å ta over flokkledelsen. De behandler hunden sin som likeverdig, ikke en underordnet. De gir den spesielle privilegier, som å sove i sengen eller sofaen. De trener ikke hunden, og lar den slippe unna med ikke å adlyde kommandoer. I en hundeflokk ville ingen andre enn alfahunden få slik behandling. Alfa har ingenting med størrelse å gjøre. Den minste chihuahua kan bli en grusom tyrann. Faktisk er det slik at jo mindre hunden er, jo lettere har folk for å behandle den som en baby som de utfører tjenester for. Det får hunden til å kjenne seg ennå mer dominant, og at den har kontroll over menneskeflokken sin.

Alfahunder er ofte fantastiske kjæledyr. De er selvsikre, smartere enn de fleste, og de er hengivne. De kan være fantastiske mot barn og greie med fremmede. Alt virker flott, helt til noen setter grenser eller prøver å få dem til å gjøre noe de ikke ønsker. Da, helt uventet, knurrer denne fantastiske hunden, eller prøver å bite. Og ingen forstår hvorfor.

I en virkelig hundeflokk trenger ikke alfahunden å svare overfor noen. Ingen gir den ordrer eller forteller hva den skal gjøre. De andre hundene i flokken respekterer alfahundens posisjon. Hvis en annen hund er dum nok til å utfordre den ved å prøve å ta tyggebeinet eller favoritt soveplassen, vil alfahunden raskt sette den på plass ved en hard stirring eller et knurr. Hvis det ikke er nok, vil alfahunden håndheve lederskapet sitt med tennene. Alt dette er naturlig, instinktiv atferd – i hundens verden. I menneskesamfunnet er derimot slik atferd uakseptabel og farlig.

Hunder trenger og ønsker lederskap. De har et instinktivt behov for å innpasse i en flokk. De trenger tryggheten ved å kjenne sin plass og hva som er ventet av dem. De fleste har ikke noe ønske om å være alfa. De vil at andre gir ordrer og tar avgjørelser. Men hvis mennesket ikke sørger for lederskap, vil hunden selv ta denne rollen. Respekterer hunden bare en eller to familiemedlemmer, men dominerer de andre, har du fremdeles et problem. Hundens plass skal være på bunnen av rangstigen, hverken på toppen eller i midten.

For å kreve tilbake familien sin rettmessige plass som flokkledere, trenger hunden noen leksjoner i å være underordnet, ikke likeverdig. Du skal vise den hva det vil si å være hund igjen. Hunden din sin mamma viste den veldig tidlig i livet at hun var alfa, og at den hadde å respektere henne. Som valp fikk han en trygg plass i valpeflokken, og takket være den tryggheten kunne han konsentrere seg om å vokse, lære, leke, elske, og simpelthen være en hund. Hunden din ønsker egentlig en slik leder til å følge og tilbe, slik at han påny får frihet til å være hund istedet for å måtte ta avgjørelser og forsvare en posisjon på toppen.

 

Hvordan bli leder av flokken din

Hunden din observerer deg og kroppsspråket ditt hele tiden. Han vet om du er usikker, ukomfortabel i lederrollen, eller ikke vil håndheve en kommando. Slik atferd forvirrer ham og gjør ham usikker. Hvis han er en naturlig leder eller har en sosial klatrepersonlighet, vil han bli oppmuntret til å ta på seg alfarollen. "Alfa" er en holdning, en personlighet. Den involverer rolig selvtillit, verdighet, intelligens, autoritet. En hund kjenner igjen denne personligheten nesten umiddelbart. Slik oppførte hans mor seg.

Observer en profesjonell trener eller en god lydighetsinstruktør. De står oppreist, og bruker stemme og blikk til å vise at de er i stand til å få det som de vil. De er vennlige, men bestemte. Kjærlige, men også tøffe. De fleste hunder blir straks underdanige overfor denne type personlighet fordi de gjenkjenner og respekterer alfa når de opplever det.

Tren på å være alfa. Stå oppreist med skuldrene bak. Gå rakt. Tren på å bruke et nytt tonefall, som er dypt og fast. Ikke spør hunden om å gjøre noe – Fortell ham. Hunden vet forskjellen på dette. Som alfa er det ditt ansvar å lage reglene og gi ordrene.

Med de fleste hunder vil endringen din i holdning, og et lydighetskurs, være nok til å endre forholdene. Med en hund som allerede har tatt over husholdningen, og som har underbygget posisjonen ved å knurre og bite, trenger du å gjøre noe mer enn bare å bestemme deg for å bli en alfa. Også hunden trenger en omstilling. Naturlige ledere og sosiale klatrere vil ikke uten videre gi fra seg sine alfaposisjoner. Din plutselige endring i atferd vil sjokkere og true dem. Hunden kan faktisk komme til å bli enda mer aggressiv enn før. Alfahunden vil instinktivt svare på utfordringen. Det er i hans natur å slå ned på revolusjonær oppstand fra undersåtter. Men ikke vær bekymret – det finnes måter å gjennomføre dette på.

Alfahunden vet at han kan vinne over deg i en fysisk kamp, så å snu hans aggresjon med egen vold vil ikke virke. Korreksjon som slag og risting kan være direkte farlig for deg, i tillegg til at det ikke fører fram. Alfahunden vil svare på slike metoder med vold, og du kan bli alvorlig skadet. Det du trenger – er å bruke hjernen! Du er smartere enn ham, og kan tenke lenger. Du må dessuten være staere enn hunden.

Her kommer en beskrivelse av en effektiv, ikke-voldelig metode for å flytte hunden din fra alfastatus og tilbake til bunnen av familiens rangorden. For at metoden skal føre fram, må hele familien være involvert. Den krever en holdningsendring fra alle, en ny måte å forholde seg til hunden på. En hund som biter eller truer folk er farlig, uansett hvor høyt du elsker den. Hvis det å behandle hunden din som en hund, ikke en likeverdig partner, virker hardt for deg, så husk at samfunnet ikke lenger tolererer farlige hunder. Du kan bli gjort rettslig ansvarlig, og hunden kan miste livet sitt.

 

Avlæring av hundens alfaholdning

Fra i dag av skal du lære hunden din at han er en hund, ikke et miniatyrmenneske i forkledning. Hans mor lærte han engang å være hund og å adlyde. På veien, gjennom mangel på trening eller misforståtte intensjoner, har han glemt. Alfahunden spør ikke om det han ønsker, han krever det. Han lar deg vite at han ønsker middagen sin, at han vil gå ut, at han vil leke eller bli kjælt med, og at han vil ha dette nå – med en gang. Du skal lære ham at fra nå av må han gjøre seg fortjent til det han får. Ikke flere gratisturer. Dette blir et sjokk for ham til å begynne med. Men du vil bli overrasket over hvor raskt han vil forandre seg.

Hvis hunden ikke allerede kan den enkle kommandoen "SITT", så lær ham den. Belønn ham med ros og godbit. Ikke overdriv rosen. Et enkelt "flink hund" i en glad stemme er nok. Nå – hver gang hunden din ønsker noe: middagen sin, en tur, oppmerksomhet, hva som helst, så fortell ham (husk at du ikke skal spørre) at han skal sitte først. Når han gjør det, ros ham med "flink hund". Si deretter OK, og gi ham det han ønsker. Hvis han nekter å sitte, så gå vekk og ignorer ham. Hvis du ikke er sikker på at han forstår kommandoen, så tren mer på dette. Hvis han derimot ikke vil adlyde, ignorer ham. Ikke gi ham det han ønsker eller belønn ham på noen måte.

Få ham til å sitte før han får middagen sin, få ham til å sitte ved døra før han får gå ut, få ham til å sitte foran deg før du kjæler med ham, få ham til å sitte før han får lekene sine. Hvis du normalt lar maten stå framme, så slutt med det. Gå over til to ganger for dagen. Og det er du som bestemmer når på dagen han skal få maten. Få ham til å sitte for å få maten. Hvis han ikke vil adlyde kommandoen – ingen middag. Gå vekk og ignorer ham. Ta maten fram igjen seinere, og fortell ham påny at han skal sitte. Hvis han forstår kommandoen, så si det bare en gang. Han hørte deg første gangen. Gi kommandoen fra oppreist stilling, og bruk et dypt tonefall.

Hvis hunden respekterer noen medlemmer av familien, men ikke andre, så la disse andre være de som gir hunden mat og gode ting i livet fra nå av. Vis dem hvordan de skal påby "SITT"-kommandoen, og hvordan de skal gå vekk og ignorere ham hvis han ikke vil gjøre som de sier. Det er viktig at hele familien følger metoden. Hunder er som barn: Hvis de ikke får det som de vil med mamma, går de til pappa. Hvis hunden finner et medlem av familien som han fortsatt kan dominere, vil han fortsette med det.

Du kjenner hunden din og vet hvordan han antakelig vil opptre i de fleste situasjoner. Tenk, prøv å foregripe vanskeligheter. Hvis han går i søppelbøtta, og knurrer når du vil stoppe ham, så gjør søppelbøtta utilgjengelig. Hvis han stormer ut døra før deg, ta på bånd i forkant. Få ham til å sitte og vente mens du åpner døra. Si deretter OK til å gå ut. Hvis alfahunden ikke vil komme på innkalling, så ikke la den gå uten bånd. Uten bånd har du ingen kontroll over ham, og det vet han.

 

Kjæling og oppmerksomhet

Alfahunder er vant til å få oppmerksomhet. I en hundeflokk vil de underordnede hundene til stadighet berøre, slikke og stelle med alfahunden. Det viser respekt og underkastelse. Fra nå av, og til hans holdning har endret seg, skal du derfor kutte ned på kjælingen. Når han ønsker oppmerksomhet, så få ham til å sitte først. Gi ham noen få ord og kjærtegn, og stopp. Fortsett deretter med det du holdt på med, og ignorer ham. Hvis han pistrer, så si "Nei" med en bestemt stemme, og ignorer ham påny. Kjæl med ham når du vil, ikke fordi han vil at du skal.

I denne perioden skal du heller ikke sette deg på knærne eller legge deg på golvet for å kjærtegne ham. Også det er tegn på underkastelse. Gi ros, kjærtegn og godbiter fra en posisjon som er høyere enn hunden.

 

Lek

Hvis du eller noen i familien lekeslåss eller har noen form for kamplek med hunden, så slutt straks med det. Slike leker stimulerer hunden til å dominere folk fysisk, og til å bruke tennene. I hundeflokken eller valpekullet er slike leker mer enn bare lek. De bidrar til å etablere rangorden basert på fysisk styrke. Hunden er sannsynligvis allerede sterkere og raskere enn du er. Røff fysisk lek beviser det for ham, og han trenger ingen påminnelse.

Finn på nye leker. Gjem ting han kan søke etter, la ham fange frisbee. Pass på at det er du som starter og avslutter leken, ikke hunden. Slutt med leken før hunden begynner å kjede seg.

 

Soveplass

Hvor sover hunden din? Ikke i soverommet ditt vel? Og iallefall ikke i senga! Soverommet ditt er en spesiell plass. Det er din hule. Alfahunden mener at den har rett til å sove i hulen din fordi den betrakter seg som likeverdig. I virkeligheten har den kanskje allerede tatt over senga di, og nekter å gå ut når du sier det. Kanskje den knurrer eller snapper når noen ber ham gi plass for menneskene. Inntil hundens alfaproblem er under full kontroll, skal soverommet være utilgjengelig for den. Det samme gjelder soving i møbler. Hvis du ikke klarer å holde ham unna dem uten kamp, forby ham å komme inn i rommet inntil atferden er endret.

 

Hundebur

Hundebur har tusen bruksområder, og arbeid med alfahunder er et av dem. Buret er en bra plass for hunden å sove i om natta, til å spise i, og til å oppholde seg i når den trenger å roe seg. Hundeburet er hunden din sin hule.

Start hundeburtreningen med å gi ham maten sin der. Lukk døra og la han være der en time etterpå. Hvis han prøver å bryte seg ut, så ignorer ham. Ikke la ham komme ut av buret før han er rolig. Ved sengetid viser du ham en uimotståelig godbit, og ber ham sitte. Når han gjør det, kaster du godbiten inn i buret. Ros ham når han går inn i buret for å ta den, og lukk døra.

Hva så?

Hvor lenge skal du holde på med disse tiltakene? Det avhenger av hunden. Noen forandrer seg med en gang, andre trenger lengre tid. For noen tøffe naturlige ledere, som konstant trenger påminnelse om sin plass i flokken, blir dette en livsmåte. Sosiale klatrere kan trenge periodevise påminnelser, hvis du ikke passer på.

Hvordan vet du om hunden har forandret seg? Hvis treningen har vært vellykket, vil hunden ha begynt å se på deg for instruksjon og tillatelse. Han vil vise en iver etter å gjøre deg til lags. Se etter hvordan hunden henvender seg og hilser på deg. Kommer han med hodet høyt og ørene oppreist? Det ser kanskje imponerende og stolt ut, men det betyr at han fortsatt er en alfa. En hund som aksepterer mennesket som leder, vil opptre med hodet svakt senket og ørene bakover eller ut til sidene. Han vil "krumpe" hele kroppen litt i et show av underkastelse. Se etter hvordan han hilser på hver av familiens medlemmer. Hvis han framstår underkastende overfor noen, men ikke alle, er det disse som fortsatt må arbeide med sine egne alfaholdninger og metoder.

Straks hunden har begynt å akseptere denne nye livsmåten og sin nye posisjon i familien, bør du ta ham med på et lydighetskurs med en kvalifisert trener. Alle hunder trenger å bli trent, og alfahunder mest av alle. Han trenger ikke å være ferdig med treningen i å ikke være alfa. Men det er viktig at han respekterer iallefall et medlem av familien, og tar imot instruks fra denne. På lydighetskurset lærer du å trene hunden. Du lærer å bli alfa, hvordan du skal framføre kommandoer og sette grenser, hvordan få respekt og holde på den. Alle familiemedlemmer som er gamle nok til å forstå og kontrollere hunden, bør bli med.

Lydighetstrening er en livslang prosess, kurset trener ikke hunden ferdig. Lydighetskommandoer må praktiseres og gjøres til en del av ditt daglige liv. I en hundeflokk gir alfadyret regelmessige påminnelser om sin autoritet. Enkelte kommandoer, som NED/BLI, er spesielt effektive ikke-voldelige påminnelser om en hunds plass i familieflokken.

En oppdradd og lydig hund er en glad hund, og en glede å leve sammen med. Hunder ønsker å glede, og de trenger å ha en jobb å utføre. Trening gir dem mulighet til begge deler. En trent hund har mer frihet. Den kan være med flere steder og gjøre flere ting sammen med deg fordi den vet hvordan den skal oppføre seg. En trent hund som er sikker på sin egen plass i familien, og kjenner grensene, er komfortabel og tillitsfull.